#Bach #JSBach #Baroque #ClassicalMusic
The reverse side of this LP: http://www.youtube.com/watch?v=AMsnPgTf7Zc
From the LP you see above, issued in 1955 by the Haydn Society.
Lavard Friisholm f. Friis-Holm (15. januar 1912 i Kerteminde - 31. august 1999) var en dansk violinist og dirigent, især kendt som den dynamiske leder af Randers Byorkester, hvor han fra 1951 til 1982 var dirigent og musikchef. Han var uddannet i violin hos Emil Telmanyi og i direktion hos Thomas Jensen. 1939-50 var han dirigent for Det Unge Tonekunstnerselskabs Orkester (DUT) og 1944-78 for Collegium Musicum i København.
Finn Viderø (15. august 1906 - 13. marts 1987), var en dansk organist, der som en af de første blev kendt uden for landets grænser i kraft af sine indspilninger af klassiske orgelværker. Han var organist ved Reformert Kirke i København i 1928-41, Jægersborg Kirke i 1942-47, Trinitatis Kirke i København 1947-71 og Skt. Andreas Kirke i København i 1971-77. Han var gæstelærer ved Yale University og æresdoktor ved Åbo Universitet i Finland. I 1933 udgav han sammen med Oluf Ring en meget benyttet orgelskole. Hans orgelspil var kompromisløst og båret af "det totale fravær af effektelementer og publikumsfrieri" (Ivar Mæland) og gav anledning til mange meningsbrydninger.
Søren Ole Sørensen (29. september 1920 i København -- 20. november 2001) var en dansk cembalist, organist, musikhistoriker og professor. Sørensen var som barn sanger i Københavns Drengekor. Han studerede ved organisten Finn Viderø og tog organisteksamen 1943 og i 1945 mag.art. i musikvidenskab. Han var medstifter af kammerorkesteret Collegium Musicum, hvor han også var cembalist. Han blev i 1947 organist ved Holmens Kirke, hvor han efterfulgte Knud Jeppesen. I 1958 blev han professor i musikvidenskab ved Aarhus Universitet og hans disputats var "Diderik Buxtehudes vokale kirkemusik". Han var Aarhus Universitets rektor i årene 1967--1971 og bestyrelsesformand i Statens Humanistiske Forskningsråd og i Dansk Organist- og Kantorsamfund. Sørensen blev landskendt i 1960'erne, da han var med i panelet i Spørg Århus, der blev sendt direkte i tv fra Stakladen.
Von Johann Sebastian Bach sind sieben Konzerte für ein Cembalo, Streicher und Basso Continuo in einer gemeinsamen Sammelhandschrift erhalten -- eins davon setzt zusätzlich zwei Blockflöten ein. Darüber hinaus existieren drei Konzerte für zwei Cembali, zwei für drei und ein Konzert für vier Cembali, jeweils mit Streichern und Basso Continuo. Nicht Gegenstand dieses Artikels sind Bachs Konzerte für Cembalo solo ohne Orchester. Dies ist zum einen eine Sammlung von sechzehn Bearbeitungen von Konzerten fremder Autoren (BWV 972 bis 987), die Bach in Weimar vorgenommen hatte, um das neue Genre zu studieren, sowie andererseits das Italienische Konzert BWV 971, das Bach 1734 innerhalb des zweiten Teils der Clavierübung veröffentlichte.
Клавирные концерты И. С. Баха — концерты для клавесина или клавикорда (сейчас (XX—XXI век), фортепиано), струнного оркестра и бассо континуо, написанные И. С. Бахом. Включают в себя девять концертов для одного клавира с оркестром, три концерта для двух клавиров с оркестром, два концерта для трёх клавиров с оркестром и один концерт для четырёх клавиров с оркестром, а также концерт для флейты, скрипки и клавира с оркестром. В каталог Шмидера концерты включены под номерами BWV 1052—BWV 1065 и BWV 1044.
チェンバロ協奏曲は、ヨハン・セバスティアン・バッハが作曲したチェンバロ協奏曲。1台用から4台用まであり、1台用は8曲(うち1曲は断片)、2台用3曲、3台用2曲、4台用1曲の計14曲がある。
Les Concertos pour clavecin, BWV 1052-1065, sont des concertos pour clavecin, cordes et basse continue écrits par Johann Sebastian Bach. Il y a sept concertos pour un clavecin (BWV 1052-1058), trois concertos pour deux clavecins (BWV 1060-1062), deux concertos pour trois clavecins (BWV 1063-1064) et un concerto pour quatre clavecins (BWV 1065).
"David Hertzberg"